Scott Turner om biologiens 'Hobson's valg'..
David Klinghoffer; 6. september 2017
Oversatt herfra.
Bilde 1: Thomas Hobson, National Portrait Gallery, London, via Wikicommons.
Vi er bare noen dager unna utgivelsen av en viktig ny bok, University of New York biolog J. Scott Turners Purpose & Desire: What Makes Something “Alive” and Why Modern Darwinism Has Failed to Explain It (HarperOne) -her. Du vil høre mye mer om det - men for øyeblikket, vær oppmerksom på at du i en svært begrenset tid fortsatt kan utnytte en veldig fin pre-publikasjon avtale -her. Når Purpose & Desire er publisert 12. september, vil det være slutten på tilbudet.
Inntil da, sammen med Turners virkelig interessante bok, får du to gratis e-bøker, Fire-Maker: How Humans Were Designed to Harness Fire and Transform Our Planet, av biolog Michael Denton, og Metamorphosis, som jeg (Klinghoffer) redigerte som en ledsager til Illustra Media-dokumentarfilmen. Detaljer er her.
Hvorfor er Turners arbeid viktig? For en del fordi den bidrar til å beseire en innflytelsesrik klisje i Darwinist-arsenalet: at all tvil om evolusjonsteori og dens tilstrekkelighet i å forklare biologisk nyvinninger må stamme fra uvitenhet, religiøs fanatisme, renkespillet til intelligente design-rampene eller den andre busemannen, Ung-jord kreasjonister- eller en kombinasjon av disse.
Dr. Turner, hvis tidligere bok var The Tinkerer's Accomplice: How Design Emerges from Life Itself (Harvard University Press)-her, er ikke i intelligent design-leiren, ikke som sådan. Han har sin egen vri på hva som plager evolusjonsteorien, og det har å gjøre med livets natur. Han forklarer at vitenskapen er omgitt, villedet og forvirret av et Hobson valg. Hva er det? Jeg visste ikke opprinnelsen til uttrykket - som viser seg å være litt underholdende. Fra Wikipedia :
Et Hobson valg er et fritt valg -her; der bare én ting tilbys. Fordi en person kan nekte å akseptere det som tilbys, er de to alternativene 'ta det eller ta ingenting'. Med andre ord kan man "ta det eller la det være". Uttrykket sies å ha sin opprinnelse med Thomas Hobson (1544-1631), en stall-eier -her, England, som tilbød kundene valget om å enten ta hesten i stallen nærmest døren eller ikke ta noen i det hele tatt.
I et slikt tilfelle vet du at du blir manipulert. Som Turner forklarer om moderne vitenskap:
"Vi tvinger oss til et Hobson valg ...: aksepterer intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved livet, noe som diskvalifiserer deg som forsker, eller bli en forsker og avvis livets særegne kvalitet fra din tenkning."
Mer:
"Jeg har kommet til å tro at det for tiden er noe feil med hvordan vi forskere tenker om livet, dets eksistens, dets opprinnelse og dets evolusjon. Det er ille nok at vi på en eller annen måte blir tvunget til å gjøre Hobsons valg beskrevet ovenfor. Hva som er verre er at det å bli tvunget til å gjøre valget faktisk står i veien for at vi kan ha en helhetlig sammenhengende livsteori, i alle dets aspekter, særlig i forhold til dets evolusjon. Med andre ord, hindrer nå dette bias vitenskapelig fremgang."
Han skriver at i det 20. århundre "solgte biologien sin sjel, så å si, ved å forplikte utøvere av vitenskapen om livets helhet til det hovedsakelig filosofiske premisset om mekanisme og materialisme."
Så vil det være hesten i stallen ved døren, eller ingen hest i det hele tatt? Ditt valg!
For Dr. Turner, leder det å tenke utenfor boksen - eller stallen - til anerkjennelse av et biologisk fenomen, homeostase, som nøkkelen til å forstå livet med dets "målbevissthet, intensitet, intelligens og design." Hans tilnærming er fascinerende forskjellig fra hva vi er mer kjent med fra id-tilhengere. Likevel observerer jeg en konvergens av tenkning, inkludert forbindelsen til homeostase.
I et essay her nylig, spurte nevrovitenskapsmann Michael Egnor, " Er informasjon grunnlaget for universet? “ - på norsk her.
Det vi kaller informasjon er best definert som "begrensning av utfall" i naturen. Informasjon er begrensningen av bestemte konfigurasjoner og funksjoner av materie. Lav- informasjons-systemer er kaotiske, viser en rekke tilstander og relasjoner (tenk på de ubestridelige konfigurasjonene av vannmolekyler i havet). Høye informasjonssystemer, som levende ting, har et begrenset ensemble av tilstander og funksjoner. Levende ting holdes i live ved homeostase, noe som er den bemerkelsesverdige tendensen til livet ved å opprettholde et konstant internt fysiologisk miljø. Forståelse og vedlikehold av homeostase er for eksempel avgjørende for lege-yrket, hvor sykdom og skade kan forstås som forstyrrelse av homeostase.
Bilde 3. Nærmest intensjon i biologien?
Den tradisjonelle hylemorfiske forståelsen av naturen - som utviklet av skolastiske filosofer som var forløperne til den vitenskapelige revolusjonen - understreket sentraliteten av informasjon (som begrensning) på en ganske dramatisk (og jeg tror ganske nøyaktig) måte. I den hylemorforiske forståelsen er materie og form manifestasjoner av en mer fundamental virkelighet, som er potensialitet og handling. Potensialitet er spekteret av muligheter som er knyttet til en ting. Handling er virkeliggjørelse av tingen, slik den egentlig er. Det vil si at handling (form) er det som gjør noe virkelig, og ikke bare mulig. Ved hjelp av moderne terminologi er informasjon (form) det som gjør naturen ekte.
Hva gjør naturen virkelig, hva som gjør livet karakteristisk i naturen, er spørsmål som materialister og tilhengere av naturalismen nekter å konfrontere uten bind for øynene. Forskere som Scott Turner våger å stille spørsmål ved antikke materialistiske sannheter. Er offentligheten klar til å lytte? Eller er det bare de religiøse fanatikerne blant oss?
Om vi vender oss bort fra Dr. Turners bok for et øyeblikk, ble jeg slått av to overskrifter om sinnstilstanden blant innbyggere.. i Storbritannia. I går over på ateistbiolog Jerry Coynes blogg, Why Evolution Is True:" Storbritannia blir enda mer sekularisert: nå er 53%" ikke religiøse i det hele tatt" -her.
Coyne slår naturligvis hæla i taket for det, og siterer rapporter fra BBC og The Independent. Uh huh. Fint. Men sjekk ut dette fra New Scientist, en artikkel i dag (6.9.17). De bemerker resultatene av tre års meningsmålinger: " En tredjedel av Storbritannias voksne betviler evolusjon. Gjør det noe?” -her.
Vent litt. Fordi Storbritannia er så verdslig, er det ikke mulig å redegjøre for det ved å peke på det tilsvarende som artikkelen kaller "de høyt politiserte synet hos ung-jord kreasjonister i USA" -her. Faktisk sier de "nesten en av fem selv-identifiserende ateister -her; var enige om at 'evolusjonære prosesser ikke kan forklare eksistensen av menneskelig bevissthet.' Et tilhørende bilde viser en gruppe studenter som studerer skjeletter av menneskets formodede ape-lignende forfedre, med den forvirrende bildeteksten,"Mange ateister har tvil om evolusjonen." Hvordan kunne det skje?
Bilde 4. Om hensikt i biologien
Vi burde ikke bli forvirret. Vi visste allerede at trangstrøye-tenkningen har brakt biologi til hva Scott Turner kaller "randen av krisen". Det er ikke overraskende at voksne med en rekke ulike tros og livs-bakgrunner, enten i Storbritannia eller USA, burde gjenkjenne dette også.
Ikke misforstå Turner. Han er ikke ateist. På en slående sidebemerkning i boka minnes han om en anmeldelse av The Tinkerer's Accomplice, skrevet av en berømt medforsker for en kjent avis. (Turner identifiserer ham heller ikke.) Den berømte forskeren var rasende for at Turner skrev et kapittel om hensikt i biologi - et kjetteri! - uten å innrømme hva den andre forskeren visste å være sant om forfatteren. "Jeg er en kristen," skriver Turner, "om enn ikke en veldig god". Den andre forskeren avviste ham og antydet at det faktum undergravde Turners hovedargument.
Klagens absurditet skulle være åpenbar for enhver tenkende person. Også ateister kan begynne å se gjennom den moderne evolusjonære vitenskapens fordekte spill om et åpent sinn som undersøker sannheten om opprinnelse, uten dogmatisk forutbestemte konklusjoner om en slik grunnleggende sak som selve livet.
Og hvilken hest vil du velge å kjøpe? Alternativene er alle foran deg. Den frynsede og skrøpelige ved døren? Eller ingen.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund
